Målsetningene med IA-avtalene har vært å redusere sykefraværet, hindre utstøting fra arbeidslivet, bidra til økt pensjonsalder, samt å få flere med nedsatt arbeidsevne ut i arbeid.
Alle parter har vært enige om at dette er målsetninger som krever arbeid over tid.

IA-avtalene har blitt kritisert for å ha motstridende målsetninger. Det er ikke vanskelig å se at det faktisk kan være tilfellet. En evaluering av den første IA-avtalen viste at det var langt flere virksomheter som hadde interne målsetninger om redusert fravær, enn som hadde målsetninger for å oppnå avtalens andre delmål. Det ble imidlertid påpekt at de virksomhetene som hadde laget seg gode tiltaksplaner for å oppnå redusert sykefravær, ofte klarte å benytte dette i senere arbeid for å følge opp avtalens andre delmål. Vi mener følgelig at IA-avtalene har fungert og fortsatt fungerer, selv om resultatene kanskje vises saktere enn man håpet.

Sykefraværet koster både samfunnet og arbeidsgiverne enorme summer. Arbeidsgiverne har følgelig interesse i å jobbe for å få dette ned. Det har da også vist seg at de virksomhetene som har arbeidet bevisst for redusert fravær, har klart det, ved å lage seg tiltaksplaner og oppfølgingsplaner, ved å bedre kommunikasjonen og ved å tørre å ta opp temaer som tidligere har vært vanskelige å snakke om. Det er snakk om et holdningsskapende arbeid, hvor man må lære av hverandre og resultatene av slikt arbeid vises uansett ikke over natta.

Nasjonalt har man vært langt unna den ambisiøse målsetningen om å redusere fraværet med 20%, men IA-avtalene har like fullt vist resultater iform av redusert fravær, selv om fraværsstatistikken igjen peker oppover. Det har imidlertid kun gått to kvartaler av den nye IA-avtaleperioden, som skal strekke seg over fire år. Det er en altfor kort tid til å ville løpe fra avtalen slik regjeringen nå legger opp til ved å kreve at arbeidsgiverne skal medfinansiere lengre sykefravær.

Vi beklager på det sterkeste at Regjeringen nå vil velte ytterligere økonomiske konsekvenser på arbeidsgiverne. Vi er dessuten overbevist om at dette vil redusere sysselsettingen. For noen arbeidsgivere vil dette være dråpen som fikk begeret til å flyte over. Kostnadene ved å ha ansatte ble for stor. Mange vil vegre seg ekstra for å ta inn personer med høy alder og med nedsatt arbeidsevne. Kvinner har høyere sykefravær enn menn, og mange vil trolig tenke seg ekstra om før de ansetter kvinner. Våre skuffelser over at regjeringen nå synes å ville velte IA-avtalen er med andre ord ikke bare begrunnet med de økonomiske sidene forslaget vil ha for våre medlemmer, men også fordi regjeringen nå vil lage et ekskluderende arbeidsliv, hvor det kun vil bli plass til de sterkeste. Det hadde vi ikke forventet av en Arbeiderpartiledet regjering!

Petter Nilsen