Ferie er i dag en integrert del av alle arbeidsforhold. Vi i LA ser også at dette er et område som i praksis skaper lite problemer og konflikter. Dette skyldes nok i stor grad at arbeidsgiverne og arbeidstakerne har ganske lik oppfatning av hvilke rettigheter og plikter de har, og at det ofte utvises stor fleksibilitet fra begge parter. Men hvilke rettigheter har egentlig arbeidstakerne når det gjelder ferie, og hva kan egentlig arbeidsgiver bestemme? Denne artikkelen vil forhåpentligvis gi deg som arbeidsgiver litt innsikt i dette.

Hvor finner vi reglene om ferie

Lovreger om ferie og fritid finner vi først om fremst i ferieloven. (Lov om ferie

1988-04-29 nr 21) Helligdagene er regulert i lov om helligdager og helligdagsfred mens lov om 1. og 17. mai som høytidsdager regulerer nettopp det. Videre regulerer arbeidsmiljøloven kravene til fri fra arbeid. Reglene bestemmer hvor mye fri hver ansatt har krav på hver dag og uke, men indirekte får dette betydning for ferie ved at avspasering reguleres av disse reglene.

Et viktig moment å ta med seg innledningsvis er at disse lovene er ufravikelige til fordel for arbeidstakerne. Det vil si at man ikke kan lage avtaler som er dårligere for arbeidstakerne enn det som følger av loven, selv om arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om det. 

Det holder imidlertid ikke bare å lete i lovverket for å finne hvilke krav arbeidstakerne har på ferie. Tariffavtalene har også regler om ferie, og i tillegg kan ferie være regulert i arbeidsreglementer, personalhåndbøker og lignende. Noen ansatte kan også ha særlige regler om ferie tatt inn i sine individuelle arbeidsavtaler.

Hvor mye ferie har arbeidstakerne krav på

Hvor mye ferie arbeidstakerne har krav på avhenger av flere forhold. Etter ferieloven har man fremdeles bare krav på fire uker og en dag ferie.  I dag har imidlertid de aller fleste krav på fem uker ferie. Dette følger av ferieavtalen mellom LO og NHO som er tatt inn i de aller fleste private tariffavaler, og mange bedrifter har etter det også tatt inn retten til fem ukers ferie i personalreglementer eller i de individuelle arbeidsavtalene. I tillegg har alle krav på fri hellig- og høytidsdagene. Arbeidstakere over 60 år har etter ferieloven krav på ytterligere en uke ferie, altså normalt en sjette ferieuke.  

I noen tariffavtaler og personalreglementer har man også krav på helt eller delvis fri på enkelte dager, dette kan gjelde jul-, nyttårs- og påskeaften, men det kan også være mindre vanlige dager som sankthans eller fredag etter Kristi himmelfartsdag.

Kravet på feriepenger

Ferie og feriepenger er rettslig sett to forskjellige ting, og man kan ha krav på det ene uten å ha krav på det andre. Etter ferieloven skal feriepenger utbetales når man faktisk har ferie, slik at tar man to uker fri i februar, skal man trekkes i lønn for denne perioden, og samtidig få utbetalt to femtedeler av feriepengene man har krav på det året.

Loven åpner imidlertid også for at man i tariffavtale avtaler en annen måte å utbetale feriepengene på. I praksis er det også dette som gjøres ved at man trekkes for lønn i juni, og delvis juli, og får utbetalt feriepenger istedenfor. Det er også dette som er grunnen til den vanlige misforståelsen om at utbetalte feriepenger er skattefrie. Grunnen til at det kan synes sånn er at skattetrekk fra arbeidsgiver fordeles på ti og en halv måned i året, og at det derfor ikke tekkes skatt på utbetalinger i juni, og bare halv skatt på utbetalingene i desember.

Beregning av feriefritiden

Etter ferieloven § 5, regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager som virkedager. Dette gjør ferieloven vanskelig å forstå, siden det betyr at den opererer med seks dagers arbeidsuke og 25 dager fri (fire uker av seks dager og en ekstra ”Gro” dag).

Videre sier loven at ”virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag”. Det betyr for det første at har man fri en hel uke, har man brukt seks feriedager siden lørdag er en virkedag hvor man normalt har fri, men at den likevel skal telle med i den feriefritiden som er brukt. Videre betyr det også at har den ansatte en skift- eller arbeidsordning som gjør at man har fri hver fredag, sparer man ikke en feriedag når man har en hel uke fri. Tilsvarende er det med deltidsansatte. Jobber man 50 % stilling har man bare krav på ferie fem uker i året, og ikke ti uker som noen synes å tro.

Ved oppdeling av ferien i for eksempel langhelger, og ved kombinasjoner av avspasering og ferie legges det opp til avklaring på den enkelte arbeidsplass.

Planlegging og gjennomføring av ferie

Som utgangspunkt er det arbeidsgiver som bestemmer når ferien skal avvikles. Det er imidlertid noen viktige unntak og begrensninger i dette.

For det første skal arbeidsgiver ” i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte” som det står i ferieloven § 6. Dette betyr at arbeidstaker må få vite hvilke ferieplaner arbeidsgiver har, og så må hun få komme med eventuelle innvendinger og forslag. Det betyr ikke at man må gå inn i en forhandling om hvilken ferieavvikling som er riktig. Arbeidstaker kan kreve denne underretningen senest to måneder før ferieavviklingen.

For det andre har arbeidstaker krav på tre uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden, som er mellom 1. juni og 30. september. Restferien etter ferieloven kan arbeidstaker kreve å få samlet, og tilsvarende har man også krav på å få den avtalefestede ferien etter tariffavtaler samlet.

For det tredje kan arbeidstakere over 60 år selv bestemme når de vil ta sin ekstra ferieuke, og de trenger bare å varsle arbeidsgiver to uker før. Dette kan være vanskelig for mange virksomheter, og det er derfor åpnet for at man kan avtale andre regler om planleggingen og gjennomføringen av denne ferien.

Overføring og utsettelse av ferie

Det er i dag lov til å overføre to uker ferie etter skriftlig avtale. Noen steder har man praktisert dette på den måten at arbeidstakere overfører to uker ferie hvert år og så får disse utbetalt året etter. Dette vil det mest trolig bli slutt på med et nytt lovforslag som har vært ute på høring. Her foreslås det at man fortsatt skal kunne overføre to uker ferie til året etter, men da må hele ferien avvikles det neste året. Den avtalefestede ferien kan man velge å utbetale så fremt begge parter er enige om det.

Arbeidstaker kan i tillegg kreve overført inntil to uker til dersom arbeidsuførhet hindrer ferieavvikling.

Sykdom i ferien

Blir arbeidstaker syk før ferien kan hele ferien utsettes. Det forutsetter imidlertid at arbeidstaker er 100 % arbeidsufør, at det foreligger en legeerklæring, og at kravet om utsettelse er fremsatt overfor arbeidsgiver senest siste dag før ferien.

Blir arbeidstaker syk i ferien kan hun utsette like mange dager som det hun har vært syk. Dette forutsetter imidlertid også at hun er 100 % arbeidsufør, at det foreligger gyldig legeerklæring og at kravet er fremsatt uten ugrunnet opphold. Videre har hun bare krav på utsettelse hvis hun har vært syk i minst 6 virkedager.

Det er også bare ved egen sykdom at man har krav på ”erstatningsferie” blir barn syke og man må bruke ferien til å passe på disse har man ikke krav på ny ferie.