Aldersgrenser på 67 år er utbredt her i landet og har tradisjonelt sett vært ansett som lovlig, selv om de ikke har grunnlag i individuelle eller kollektive arbeidsavtaler. Forutsetningen har vært at aldersgrensen har vært praktisert konsekvent, at den har vært kjent blant de ansatte og at vedkommende arbeidstaker ved avgang har mottatt en tilfredsstillende tjenestepensjonsordning.

Etter at aldersdiskrimineringsvernet kom inn i arbeidsmiljøloven, blant annet for å gjennomføre et EU-direktiv, har det vært usikkerhet knyttet til spørsmålet om slike aldersgrenser fremdeles er lovlige. Ved inngangen til juli 2011 kom den første Høyesterettsdommen angående dette spørsmålet. Saken gjaldt en ansatt i Gjensidige som måtte gå av da hun fylte 67 år selv om hun selv ønsket å fortsette. Spørsmålet var om Gjensidiges aldersgrense på 67 år var i strid med forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven. Gjensidige fikk medhold i at aldersgrensen på 67 år var lovlig.

Høyesterett uttalte at vurderingen i forhold til lovligheten av en slik aldersgrense ikke skal foretas for hver enkelt ansatt, men ut fra en gruppebetraktning. Bedriftsfastsatte aldersgrenser på 67 år er akseptert av norske myndigheter grunnet i overordnete sosialpolitiske - og dermed legitime formål, som hensynet til arbeidsdeling mellom generasjonene og at slike aldersgrenser imøtekommer et utbredt ønske hos mange ansatte om å gå av ved fylte 67 år samtidig som det skapes forutsigbarhet for arbeidsgivere. Videre ble det lagt betydelig vekt på aldersgrensen var kombinert med en meget god tjenestepensjon (vedkommende som anla sak fikk 70 % av lønnen sin i tjenestepensjon), og at aldersgrense på 67 år er relativt høy i europeisk sammenheng. Fra tidligere rettspraksis følger imidlertid et krav om at arbeidsgiver konkret har vurdert behovet for aldersgrensen.

Saken gjaldt et forhold fra 2009. rettstilstanden kan bli endret nå når pensjonssystemet er gjort mer fleksibelt og folketrygdloven er endret slik at 67 års alder ikke er like fast knyttet til pensjonsytelser. Et av hensynene bak reformen er at man vil at folk skal stå lenger i arbeid. Regjeringen har varslet at den vil se på helheten i regelverket når det gjelder personer mellom 62 og 75 og arbeidslivet, men det er ennå ikke gjort.

Les dommen i sin helhet, her