Av Petter Nilsen

Jeg er født i Etiopia og bodde 13 av mine første 17 leveår der, forteller Marit.
- Etiopia er et frodig land, hvor de fleste lever som bønder. Befolkningen har derfor god mulighet til å være selvforsynte med mat hvis det bare kommer regn. Men pga. krig og naturkatastrofer er det likevel et av verdens fattigste land. Et land som lever etter en annen kalender og derfor kan reklamere med 13 måneder med sol. Et land med et stolt folk som du bare må bli glad i, et folk som lever for hverandre. De er opptatt av at tida bare kommer. På den måten lærte jeg mye om hva som egentlig er viktig her i livet. I Etiopia brukes over 95% av inntekta i familien til mat. Derfor blir jeg opprørt når vi i et av verdens rikeste land klager over matprisene, vi som bare bruker 10.8% av inntekta vår til mat.
- Det er klart at oppveksten min preger meg, mine prioriteringer, mine valg og mitt engasjement for en rettferdig fordeling.

Så med den bakgrunn ble det landbruksutdanning når du kom til Norge?

- Nei, jeg kan ikke akkurat skryte av noen sterk, faglig landbrukskompetanse, men mannen min er sivilagronom og jeg har lært mye av han. Da jeg traff mannen min som er oppvokst på gård, ble jeg fort klar over hvor positivt forhold han hadde til bondeyrket. Det var livet med stor L. Dette fascinerte meg og vi bestemte oss for å bli bønder på fulltid da det i 1986 ble åpnet for nyetablering i melkeproduksjon Vestfold. Vi bygde framhus, redskapshus og fjøs og startet opp med kuer i 1990. For oss var dette et valg av verdier, en livsstil som handler om å leve et annerledes liv, et liv med mye arbeid, mye fellesskap som familie og stor frihet til å styre dagen vår selv. Fire barn har fått vokse opp her og hele tiden fått bekreftelse for at deres innsats er viktig for helheten. Det å kunne være med pappa og mamma på jobb så mye de vil hver dag er det ikke mange barn som har mulighet til å oppleve. Så våre barn er privilegert og har på den måten fått med seg nyttig arbeidserfaring som vi tror de vil ha glede av senere i livet.

Hva slags arbeidserfaring hadde du sjøl, da du gikk inn i yrket som bonde?

- Jeg er utdannet sykepleier og har jobbet 16år med det før jeg ble bonde på fulltid. En arbeidserfaring som strekker seg fra å være avdelingsleder til mange år i turnus, med helgearbeid og nattevakter på forskjellige avdelinger. Som sykepleier får du en allsidig arbeidserfaring som har vært nyttig å ha med både som bonde, tillitsvalgt og styremedlem i LA. Både arbeidserfaringen og ikke minst den erfaringen man får ved å jobbe med mennesker i forskjellige livssituasjoner har jeg hatt god nytte av. Det å være bonde er for meg et omsorgsyrke, omsorg for dyrene jeg steller i det daglige, for naturen og det biologiske mangfoldet. Omsorg for det som spirer og gror, for miljøet er viktig for at også generasjonene framover kan produsere trygg mat fra et levende kulturlandskap.

Og nå snakker du tydeligvis om noe du brenner for?

- Ja, jeg gjør det! Jeg har god tro på et norsk landbruk også fremover. Landbruket har hele tiden stått ovenfor utfordringer. Da vi startet opp som bønder var rentene skyhøye, 15-17 prosent og mange frarådet oss det å satse på et liv som heltidsbønder, men vi er fortsatt klare på at det valget vi gjorde var riktig for oss. Fremtidens landbruk krever bønder som er bevisste på hvilke verdier de produserer for den norske forbruker. Vi skal sørge for at forbrukeren for god og trygg kvalitetsmat, levende bygder og et pent kulturlandskap. På den måten ivaretar vi hele mennesket, både sjel og legemet. Det er jeg sikker på at forbrukeren er villig til å betale for, men det krever at vi klarer å formidle kunnskapen om det vi gjør, om sammenhengene. Kvalitetssystemet i landbruket blir en viktig faktor for å lykkes. Gjennom det kan vi dokumentere alt vi gjør fra jord til bord, og gi forbrukeren trygghet og tillit. Mat, kultur og tradisjoner er en stadig viktigere del av vår identitet. Vårt fortrinn ligger i det landet vi har, et land hvor vi aldri kan vinne kampen om det billigste råstoffet, men vi skal selge produktene på våre fortrinn, vår unikhet. Vi vet at framtida vår mer en noen gang ligger i norske politikeres hender, deres vilje til å utnytte handlingsrommet som er. I dag er har vi klare signaler fra den sittende regjering, signaler om vilje til å utnytte ressursene over hele landet. Derfor blir mangfoldet og forskjelligheten i vår struktur vår styrke i fremtiden også, sånn som det er i dag. Så har vi som foreldre et stort ansvar i det å motivere og legge til rette for at våre barn skal tørre å satse på et liv som bønder, se muligheter i det utgangspunktet de har.

Det var vel disse synspunktene som har bidratt til at du har påtatt deg mange og langvarige oppgaver som tillitsvalgt innenfor landbruket da?

- Ja, det var vel det, og jeg har vært heldig for melkeprodusentene på